Det Norske Akademis Ordbok

feim

feim 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; feimet, feim
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
feimet
ubestemt form flertall
feim
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæim]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk, jf. gammelhøytysk feim, engelsk foam; jf. fim; feimete
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 tynn hinne av dugg, støv, flytende fett e.l.