feim substantiv BØYNINGet; feimet, feim genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall feimet ubestemt form flertall feim UTTALE[fæim] ETYMOLOGI fellesgermansk, jf. gammelhøytysk feim, engelsk foam; jf. fim; feimete BETYDNING OG BRUK dialektalt tynn hinne av dugg, støv, flytende fett e.l.
