Det Norske Akademis Ordbok

filolog

filolog 
substantiv
BØYNINGen; filologen, filologer
UTTALE[filolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin philologus, fra gresk philologos 'venn av vitenskapen'; jf. filo- og -log
BETYDNING OG BRUK
person som har akademisk utdannelse i filologi
SITATER
  • det er … en gammel filolog, som går igjen i digteren [Hans E. Kinck]
     (Aftenposten 1913/634 Nils Kjær)
  • det særegne skriftspråket [til Nansen] var delvis inspirert av filologen Moltke Moes samnorsk-idé
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • [Karl Engqvist] er lærd teolog og filolog
     (Tore Rem Sin egen herre 145 2009)