Det Norske Akademis Ordbok

filipens

filipens 
substantiv
BØYNINGen; filipensen, filipenser
UTTALE[filipe´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens nedertysk
BETYDNING OG BRUK
kvise
SITATER
  • han oppdaget at det begynte å danne seg en filipens i pannen
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 374 1952)
  • overført, jf. kvise
     
    «De behaged at kalde mig en filipens paa samfundslegemet … Var det ment som en fornærmelse?» «Nei, slet ikke. For mig maa samfundslegemet gjærne vrimle af filipenser»
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 99)
  • malerens giftige filipenser flammet rødgrønt i maanelyset
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 121)
  • en hulbrystet type med tjukt av overmodne filipenser i pannen
     (Axel Jensen Line 68 1959)
  • huden hennes var grov, uren, på haken holdt to filipenser på å trenge seg frem
     (Maja Lunde Bienes historie 309 2015)