filibuster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; filibusteren, filibustere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
filibusteren
ubestemt form flertall
filibustere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[filibu´stər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk filibuster, via spansk filibustero, fra nederlandsk vrijbuiter 'fribytter, pirat'
BETYDNING OG BRUK
1
politikk, særlig om amerikanske forhold
1.1
obstruksjon, utsettelsestaktikk
for å utsette eller hindre vedtak, beslutning e.l.
SITATER
-
siden 1917 er filibustere blitt satt i gang ved forskjellige anledninger ved at en har utnyttet retten til ubegrenset debatt om Senatets dagsorden(Verdens Gang 1949/61/8/4)
-
filibuster er bebudet mot Johnsons forslag(Aftenposten 1965/126/2/6–7)
-
«filibuster» i Frogn kommunestyre(Østlandets Blad 1969/133/1/5)
1.2
person som driver obstruksjon
SITAT
-
skrallende hånlatter møtte de unge filibusterne når de forsøkte å avspore debatten