Det Norske Akademis Ordbok

filantrop

filantrop 
substantiv
BØYNINGen; filantropen, filantroper
UTTALE[filantro:´p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk philanthrope, substantivering av gresk philanthropos (adjektiv) 'menneskekjærlig', sammensatt av phil-; jf. fil-; og anthropos 'menneske'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som av uegennyttig menneskekjærlighet søker å bedre sine medmenneskers kår, især gjennom velgjørenhetsarbeid
; menneskevenn
 | til forskjell fra misantrop
SITATER
  • for lyst er atter philantropens haab, og denne jord er kun en dunkel klode
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 45)
  • det klær ikke gamle James Morton at være filantrop og æresborger av Newyork
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 17 1914)
  • [NN] var også filantrop og optrådte som velgjører hvor han kom hen
     (Dagbladet 1931/139/3/2)
  • han er jo slik en storartet filantrop, den gode Svanø, så han blir sikkert henrykt over å kunne stå til tjeneste
     (Gudmund Vindland Korinternes gjerninger 89 2006)
  • behandlet … som embetsmann eller som filantrop
     (Lars Frode Larsen Radikaleren 183 2001)
  • jeg hører du er en slags filantrop som sender dollar til bekjente
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia 106 2001)
  • dersom en filantrop med godt sinnelag ønsker å donere et større beløp til et universitet eller høyskole, skal staten forsterke gaven med minst det tilsvarende beløpet
     (Dagens Næringsliv 29.05.2013/30)
     | fra regjeringens forskningsmelding