Det Norske Akademis Ordbok

misantrop

misantrop 
substantiv
BØYNINGen; misantropen, misantroper
UTTALE[misantro:´p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk misanthrope, fra gresk misanthropos, til misein 'hate' og anthropos 'menneske'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 menneskefiende
; menneskeforakter
SITATER
  • en misanthrop, som passerer for en viismand
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 228)
  • Mick er misantrop, en mann full av nervøs energi og bekymringer, i alle fall overfor tilreisende
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)