Det Norske Akademis Ordbok

fiksjon

fiksjon 
substantiv
BØYNINGen; fiksjonen, fiksjoner
UTTALE[fikʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fictio 'laging, forming' (genitiv fictionis), avledet av fingere, se fingere; jf. engelsk fiction 'påfunn; skjønnlitteratur'
BETYDNING OG BRUK
1 
noe fingert eller oppdiktet
; innbilning
; oppdiktning
EKSEMPEL
  • skille tydelig mellom fiksjon og virkelighet
SITATER
  • det store hvite huset er noe hun har innbilt seg, en fiksjon
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • det ukroppslige eller kroppsløse tilhører fiksjonenes verden, tror vi
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 381–382)
2 
litteratur, film e.l. som beskriver oppdiktede personer og hendelser
SITATER
  • selv læste han litet av ren skjønlitteratur. «Fiktion kan jeg ikke længer med. Jeg er for gammel.»
     (Peter Egge Inde i Fjordene 116 1920)
  • skriver jeg ren fiksjon, er alt skapt i mitt bilde
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • når Bjerkebanen dukker opp i nyhetene eller i fiksjonen, er det som regel koblet til kriminalitet, hvitvasking av penger, utpressing, doping og spillegalskap
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)