fikser
substantiv
UTTALE[fi`ksər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som er flink til, har som oppgave å fikse, ordne opp
SITATER
-
en fikser av rang(Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 47 1992)
-
«fikserne» i Sovjet-systemet, de som fikk det til å funke til tross for all planleggingen