fikser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fikseren, fiksere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fikseren
ubestemt form flertall
fiksere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ksər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som er flink til, har som oppgave å fikse, ordne opp
SITATER
-
en fikser av rang(Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 47 1992)
-
«fikserne» i Sovjet-systemet, de som fikk det til å funke til tross for all planleggingen