Det Norske Akademis Ordbok

figurin

figurin 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; figurinen, figuriner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
figurinen
ubestemt form flertall
figuriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[figuri:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk figurine, fra italiensk figurina (diminutiv av figura); se figur
BETYDNING OG BRUK
1 
kunsthistorie
 liten figur
 | jf. statuett
SITAT
  • grekerne[s] vasekunst, gemmer, figuriner, det vil si den enkle og intime miniatyr
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 241 1997)
2 
malerkunst
 bifigur som utfyller (landskaps)maleri
SITAT
  • nu kopierede han med let haand det lille landskab, og da omridsene havde lykkets, glemte han, at det skulde være kopi, skyggede det fint, anbragte figuriner i baggrunden og gav forgrunden en rig staffage
     (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger III 430)