figurin
substantiv
BØYNINGen; figurinen, figuriner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
figurinen
ubestemt form flertall
figuriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[figuri:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk figurine (diminutiv av figure), italiensk figurina (diminutiv av figura), tysk Figurine (diminutiv
av Figur); jf. figur
BETYDNING OG BRUK
1
kunsthistorie
liten figur
; statuett
SITAT
-
grekerne[s] vasekunst, gemmer, figuriner, det vil si den enkle og intime miniatyr
2
malerkunst
bifigur som utfyller (landskaps)maleri
SITAT
-
nu kopierede han med let haand det lille landskab, og da omridsene havde lykkets, glemte han, at det skulde være kopi, skyggede det fint, anbragte figuriner i baggrunden og gav forgrunden en rig staffage