Det Norske Akademis Ordbok

fight

fight 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fighten, fighter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fighten
ubestemt form flertall
fighter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fait]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk fight 'kamp'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 slagsmål
; slåsskamp
SITAT
  • vi provoserer fighter med alle yankeer
     (Erling T. Gjelsvik Dødt løp 48 1978)
2 
overført
 kamp (med særlig energisk innsats for å vinne)
SITATER
  • den fredelige åndens fight, som fant sted i Universitetets gamle festsal
     (Aftenposten 1960/188/3/4)
  • den meksikanske forretningsstand var unnfallende og lite lystne på å ta en fight
     (Farmand 1963/20/21/1)
3 
idrett
 konkurranse, kamp mellom idrettsutøvere
EKSEMPEL
  • sykkelrytternes knallharde fighter i motbakkene