Det Norske Akademis Ordbok

festning

festning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; festningen, festninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
festningen
ubestemt form flertall
festninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe`stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vesteninge, vestinge 'det å feste; befestning'
BETYDNING OG BRUK
1 
større permanent forsvarsanlegg med vollgraver, høye murer og andre forhindringer for å sikre mot militært angrep
; befestning
EKSEMPLER
  • Bergenhus festning
  • Akershus festning
SITATER
  • det er ikke klogt at efterlade fæstninger i ryggen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 432 1873)
  • han trakk nå troppene sine tilbake inn i festningen og overlot byen til kosakkene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • overført
     
    du er af Olaf valgt til værn og fæstning for hans ringe slægtning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 18 1862)
1.1 
befestet område
EKSEMPEL
  • en uinntagelig festning
SITAT
  • overført
     
    to nattakoser, en på hver side, av mor, denne barndommens festning vi aldri tror kan falle!
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)
UTTRYKK
flyvende festning
 (etter engelsk flying fortress)
stort amerikansk bombefly fra annen verdenskrig
  • så drar han ned en flygende festning og slipper atombomben
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
om eldre forhold
 oppholdssted i forsvarsanlegg for forbrytere idømt tukthusstraff
UTTRYKK
komme på festningen
komme i (Akershus’) landsfengsel
; bli idømt festningsarbeid
  • det var nok værre end som så. For han kom på fæstningen
     (Henrik Ibsen Vildanden 5 1884)