festning - Det Norske Akademis ordbok

festning

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; festningen, festninger

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

festningen

ubestemt form flertall

festninger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fe`stniŋ]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk vesteninge, vestinge 'det å feste; befestning'

BETYDNING OG BRUK

større permanent forsvarsanlegg med vollgraver, høye murer og andre forhindringer for å sikre mot militært angrep

; befestning

EKSEMPLER

SITATER

overført

du er af Olaf valgt til værn og fæstning for hans ringe slægtning

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 18 1862)
det er ikke klogt at efterlade fæstninger i ryggen

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 432 1873)
før gjaldt det vesentlig å forsvare festningene; nu [på 1600-tallet] gjaldt det like meget å sperre passene og veiene og hindre at fienden nådde frem til festningene

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene V 67–68 Sverre Steen 1930)
han trakk nå troppene sine tilbake inn i festningen og overlot byen til kosakkene

(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 386 2004)
skansen er ingen festning, men en bakketopp

(Martin Tilrem Et jentebarn 116 2025)

1.1

befestet område

EKSEMPEL

SITAT

overført

to nattakoser, en på hver side, av mor, denne barndommens festning vi aldri tror kan falle!

(Geir Pollen Når den gule solen brenner 146 2002)

UTTRYKK

flyvende festning

(etter engelsk Flying Fortress)

stort amerikansk bombefly (med modellnummer B-17) fra annen verdenskrig