Det Norske Akademis Ordbok

befestning

befestning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; befestningen, befestninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befestningen
ubestemt form flertall
befestninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befe´stniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befeste; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å befestes
SITAT
  • en slags gest til befestning av deres vennlige holdning til hverandre
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
2 
festningsverk som tjener til forsvar av et landområde, en by e.l.
EKSEMPLER
  • angripe, innta, kontrollere befestninger
  • byen er omgitt av befestninger
SITAT
  • det er gamle befestninger der, gamle tyske befestninger
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)