Det Norske Akademis Ordbok

festemann

festemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt festarmaðr; om første ledd se feste-
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller dialektalt
 mann i egenskap av forlovet
; mann i forhold til den kvinne han er forlovet med
 | jf. festefolk, festekone, festekvinne
SITATER
  • Kristin var stille og forsagt, naar hun var sammen med fæstemanden sin
     (Sigrid Undset Kransen 99 1920)
  • Gustav opfattet sig i urokkelig alvor som Elviras festemann
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 16 1931)
  • arkaiserende
     
    Ingerids festermann heter Heinrek Sveinsson
     (Ragnhild Magerøy Mens nornene spinner 29 1969)