Det Norske Akademis Ordbok

festekvinne

festekvinne 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd feste-
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller dialektalt
 kvinne i egenskap av forlovet
; kvinne i forhold til den mann hun er forlovet med
 | jf. festefolk, festemann
SITATER
  • hid han kom med moer og spædebarn og fæstekvinde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • ingen skal ligge med eller gå i seng med sin festekvinne, førenn det er lovlig lyst for dem og de er viet
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 125 1927)