Det Norske Akademis Ordbok

sikkativ

sikkativ 
substantiv
BØYNINGet; sikkativet, sikkativer
UTTALE[sikati:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk siccatif, av senlatin siccativus 'tørkende', av latin sicco 'tørke'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, malerhåndverk
 tørremiddel for olje- og alkydmalinger, hvor det katalyserer luftoksidasjonen og dermed herdingen av malingsfilmen
SITATER
  • overført
     
    la deg ikke helt forbuske og få sikkativ i sjelen
     (Axel Jensen Line 160 1959)
  • et stoff som kan tilsettes trykkfargene for å oppnå bedre tørkeegenskaper, for eksempel sikkativ
     (Olav Røer Bokbinderboka 447 1998)