ferdigstillelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ferdigstille, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å ferdigstille(s)
; avslutning, fullførelse (av avtalt, kontraktbundet byggeoppdrag
e.l.)
SITATER
-
det hefter usikkerhet både ved omfanget av sikringsarbeidene og tidspunktet for ferdigstillelsen(Østlandets Blad 1968/141/6/3)
-
hindre eller forsinke ferdigstillelsen av dette arbeidet(Bergens Tidende 1984/266/4/6)