Det Norske Akademis Ordbok

ferdigstille

ferdigstille 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLferdigstilte, ferdigstilt, ferdigstillelse, ferdigstilling
preteritum
ferdigstilte
perfektum partisipp
ferdigstilt
verbalsubstantiv
ferdigstillelse, ferdigstilling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk fertigstellen; se også ferdigstillelse, ferdigstilling
BETYDNING OG BRUK
gjøre ferdig, avslutte, fullføre (avtalt, kontraktbundet byggeoppdrag e.l.)
SITATER
  • ca. 2100 boligenheter [vil] bli … ferdigstilt frem til årsskiftet 1969/70
     (Universitas 1968/7/22/2)
  • [direktøren] får i oppdrag å ferdigstille det pågående arbeidet med D11-modulen til Gullfaks A-plattformen
     (Bergens Tidende 1984/266/4/3)