fenomenal
adjektiv
MODERAT BOKMÅLfenomenalt 
nøytrum
fenomenalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fenoməna:´l]
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
som har karakter av et fenomen
SITATER
-
virkeligheten i snævrere forstand – den fænomenale verden, som det hette i [1830-årenes] filosofiske sprog – er alene symbol for det indre, virkelige liv
-
en åpenbaring ikke av det rene Gudslys, men av den fenomenale verdens karakter slik Gud hadde skapt den(Svein Jarvoll Et hvilket som helst glass vann 92 2001)
2
som vekker oppmerksomhet
; forbausende
; usedvanlig
; fremragende
| jf. imponerende
EKSEMPLER
-
en fenomenal dumhet
-
en fenomenal arbeidskraft
-
en fenomenal ferdighet, hukommelse
-
han er fenomenal til å regne i hodet
SITATER
-
sansen for poesi havde tat en ganske fænomenal vekst
-
muntligGud! Noe så fennmenalt! tøvet hun
-
«Det er ikke for å skryte, men min far var fenomenal på ski, mye bedre enn folk er klar over,» sa kong Harald
-
for en fenomenal beretter! Hva vet han ikke om menneskesinnet!
-
med hensyn til alt som het «business» var han fenomenal(Yngvar Ustvedt Trankebar 255 2001)
-
[han] hadde en fenomenal evne til å svare, men ikke si noe, i vissheten om at ethvert svar med innhold ville bli brukt av begge parter(Thorbjørn Jagland Vår sårbare verden 137 2002)