fenge verb MODERAT BOKMÅLfenget, fenget, fenging preteritum fenget perfektum partisipp fenget verbalsubstantiv fenging FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[fe`ŋ:ə] ETYMOLOGI jf. fenge (substantiv) BETYDNING OG BRUK dialektalt rake (høy) sammen til fenger SITAT hun stod ved hesjen, fænget, da jeg kom forbi (Hans E. Kinck Driftekaren 183 1908)
