fendre
verb
MODERAT BOKMÅLfendret, fendret, fendring 
preteritum
fendret
perfektum partisipp
fendret
verbalsubstantiv
fendring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe`ndrə]
ETYMOLOGI
avledet av fender
BETYDNING OG BRUK
bruke fender
UTTRYKK
fendre av
2
overført, nå sjelden
parere
; avbøte
; avverge
-
Marshall-hjelpen fendrer fremdeles av for krisen(Verdens Gang 1949/240/2/1)
-
Trygve Lie hadde fendret av saken [om norsk-sovjetisk forsvar av Svalbard] ved å love å ta den opp i regjeringen
-
statsministeren fendret spørsmålet av