Det Norske Akademis Ordbok

feminisme

feminisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feminismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feminismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[femini´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk féminisme, engelsk feminism; se feminin og -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
det at det kvinnelige, kvinners synspunkter vektlegges (i samfunnsliv, kunst, litteratur)
SITATER
  • [Strindbergs] opgivelse av alle demokratiske idealer forberedtes gjennom reaktionen mod feminismen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 206)
  • Brandes’ Hovedstrømninger [1872] har som hovedfigur den franske forfatterinnen Mme de Staël og fremstiller hennes form for feminisme
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsen 161 1981)
2 
arbeid, kamp for kvinners rettigheter
; kvinnesak
 | jf. nyfeminisme
SITATER
  • den forandret ikke verden på en dag, feminismen
     (Gerd Brantenberg Favntak 58 1983)
  • intrigante og dobbeltkommuniserende kvinner som gjemte seg bak feminismens slagord
     (Kristine Næss Rita blir forfatter 110 2002)
  • [det var] helt klart at han ikke hadde greie på feminisme
     (Tore Renberg Kompani Orheim 255 2005)
  • Simone de Beauvoir, den moderne feminismens ikon fremfor noen
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 46 2024)
  • det er … påfallende hvordan historiske gjennomganger nesten alltid presenterer feminisme som noe adskilt, som regel i et eget kapittel, og mot slutten
     (Marit Paasche Søvn og lykke 149 2024)