Det Norske Akademis Ordbok

fekting

fekting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fektingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fektingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fekte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fekte, veive
SITAT
  • det var fryktelig å se hans krakilske kamp i vannet, hans evige fekting og kloring for å komme seg opp
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
2 
det å fekte
SITAT
  • kavaleristene oppviste fekting fra hesteryggen til pavens ære
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2.1 
idrett
 idrettsgren hvor to motstandere iført sikkerhetsutstyr forsøker å treffe hverandre med kårde, florett eller sabel
EKSEMPEL
  • VM i fekting
SITAT
  • hun hadde begynt med fekting som 16-åring, og ti år senere ble hun norgesmester i florett to år på rad
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)