Det Norske Akademis Ordbok

fekter

fekter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fekteren, fektere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fekteren
ubestemt form flertall
fektere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe`ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fekte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som behersker fekting (som sport eller som yrke)
EKSEMPEL
  • han er en dyktig fekter
SITATER
  • ved sidste fest i Roma faldt tvende fægtere for dette sværd
     (Henrik Ibsen Catilina 112 1875)
  • med edel fektekunst skulle de ha kjempet – de beste fektere i kristenheten
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 54 1972)