feiten
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
substantivering av feit (se fet) i bestemt form entall maskulinum
BETYDNING OG BRUK
i tiltale eller omtale, nedsettende eller spøkefullt
tykk gutt eller mann
| jf. feita
SITAT
-
John Bonk – Feiten – fremstår som en skvær, om enn litt dum, kar(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)