Det Norske Akademis Ordbok

feiltagelse

feiltagelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feiltagelsen, feiltagelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feiltagelsen
ubestemt form flertall
feiltagelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til tage (eldre form av ta), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å ta feil
; uriktig antagelse, oppfatning e.l.
SITATER
  • jeg har selv været hildet i fejltagelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 249 1873)
  • her er ingen fejltagelse mulig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 41 1874)
  • Oberon opdager feiltagelsen, søker Demetrius og drypper saften i hans øie, hvorpå situasjonen er helt snudd om
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 17 1939)
  • det var også den muligheten at det forelå en feiltakelse eller en misforståelse
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • ved en feiltakelse ble ladningen [i kanonen] detonert så et dusin ble drept
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • konvolutten han hadde fått av postmannen ved en feiltagelse
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
  • hvis han skriver negativt om en roman av meg, så utøver han stadig vekk ikke makt, han begår bare en for ham beklagelig feiltagelse
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)