Det Norske Akademis Ordbok

feilplassere

feilplassere 
verb
Informasjon
BØYNINGfeilplassering
verbalsubstantiv
feilplassering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd feil
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 plassere på galt eller uhensiktsmessig sted eller i gal eller uhensiktsmessig sammenheng
SITATER
  • utstrakt feilplassering av elever i evneveikeskolene
     (Arne Skouen Ytringer 44 1973)
  • en feilplassert skuespiller i en viktig rolle
     (Leif Longum Å lese skuespill 50 1976)
  • hvorfor denne feilplasserte beskjedenhet?
     (Anders Bye En eventyrer bekjenner 175 1978)
  • en yndet morsomhet er å feilplassere trykket [i uttalen av ord]
     (Tone Tryti Norsk slang 128 1984)
  • det femstjerners dustehotellet er feilplasset her
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 253 1986)
  • en bibliotekar i et stort bibliotek fortalte meg at det å feilplassere en bok i en hylle, var det samme som å miste den for alltid
     (Bok og bibliotek 1988/nr. 6/39)
  • hun så feilplassert og ensom ut
     (Unni Lindell Drømmefangeren 171 1999)