feiloppfatte
verb
BØYNINGfeiloppfatning, feiloppfattelse 
verbalsubstantiv
feiloppfatning
verbalsubstantiv
feiloppfattelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd feil (adverb)
BETYDNING OG BRUK
oppfatte (utsagn, situasjon e.l.) galt
; misoppfatte
; misforstå
SITATER
-
[eksamens]oppgaven kan være feiloppfattet(Dagen 24.06.1947/3)
-
rettshistorikerne har feiloppfattet bestemmelsen [om allmenningsrett] i Christian V’s lov(Øvre Smaalenene 10.11.1952/6/4)
-
det er lett å forsnakke seg, eller sende ut signaler som lett kan feiloppfattes(Tønsbergs Blad 01.07.2006/87)