feilbehandling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til feilbehandle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
ofte om enkeltstående tilfelle
feilaktig, gal behandling (særlig av pasient)
SITATER
-
en av de høyeste erstatningssummer som er utbetalt etter feilbehandling ved norske sykehus(Bergens Tidende 1984/63/32/7)
-
en pasient [har] mistet livet på grunn av grov feilbehandling
-
risiko for farlig feildiagnostisering og medfølgende feilbehandling(Liv Bjørnhaug Johansen Diagnose: kvinne 135 2023)