Det Norske Akademis Ordbok

feighet

feighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feigheten, feigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feigheten
ubestemt form flertall
feigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av feig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være feig
SITATER
  • forræderi og fejghed er det kun, som gærer i de lunkne slavesjæle
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
  • ingen fejghed! Ingen flugt fra fristelsen!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 223 1874)
  • det er ikke sundt for disciplinen her ombord at vise sin feighed
     (Aftenposten 07.11.1914/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • hjemme snakker man om norske politikeres mangel på mot og deres feighet
     (Bengt Calmeyer Mennesker 66 1997)
  • fars feighet i lignende situasjoner var uten unnskyldning
     (Odd W. Surén Kometenes øyeblikk 109 2001)
  • dagens unge og generasjoner som ennå ikke er født risikerer å måtte betale – fullstendig uforskyldt – for vår dårskap og feighet
     (Bergens Tidende 08.09.2013/2)
  • liten fallhøyde kan være uttrykk for feighet, stor fallhøyde et resultat av overmot
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 143–144 2022)
2 
sjelden
 feig handling
SITAT
  • det var ikke min argeste fejghed – den aften
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 129 1890)