Det Norske Akademis Ordbok

feide

Likt stavede oppslagsord
feide 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feiden, feider
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feiden
ubestemt form flertall
feider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk veide, grunnbetydning 'fiendtlig holdning', dannet til stammen i et adjektiv med betydningen 'fiendtlig'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 mindre, kortvarig krig(stog)
EKSEMPLER
  • lenstidens feider
  • Grevens feide, Hannibalfeiden
SITAT
2 
strid
SITATER
  • tross all bitterheten denne feiden avstedkom, eksisterte det likevel en viss sympati for Quislings politikk i bondepartikretser
     (Oddvar Høidal Quisling 121 1988)
  • feiden mellom brødrene [gjaldt] odel og politikk
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 107 2014)
3 
skriftlig strid
; polemikk
 | jf. avisfeide, pennefeide
SITAT
  • under sin første Frankrike-reise var Holberg blitt kjent med den berømte feiden mellom ‘de gamle og de nye’
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 245 2001)