fehirdsle
substantiv
BØYNINGen; fehirdslen, fehirdsler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fehirdslen
ubestemt form flertall
fehirdsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe:`hir-dslə]
ETYMOLOGI
etter norrønt féhirzla
BETYDNING OG BRUK
om forhold på slutten av middelalderen
en fehirdes embete eller
embetsdistrikt
SITAT
-
da Dronning Blanka giftet seg med Magnus Eriksson i 1335, fikk hun både Tunsberghus og det administrative området Tønsberg fehirdsle som morgengave(Tønsbergs Blad 14.09.2015/2)