fehirde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fe:`-]
ETYMOLOGI
etter norrønt féhirðir 'skattmester', sammensatt av fé 'gods, penger' og hirðir 'vokter'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i slutten
av middelalderen
embetsmann som forestår kongens kasse