fedjing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fedjingen, fedjinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fedjingen
ubestemt form flertall
fedjinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi`iŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Fedje med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Fedje i Vestland fylke
(Hordaland)
; fedjeværing
SITAT
-
Fedje teller hvert menneske og vi bryr oss om hverandere, sier han [dvs. ordføreren]. Det beste beviset er at når en fedjing dør ringer kirkeklokkene, og alle som kan møter i begravelsen(NTBtekst 26.09.1989)