febu substantiv BØYNINGen; febua, febuer genus femininum ubestemt artikkel en bestemt form entall febua ubestemt form flertall febuer FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd bu BETYDNING OG BRUK om eldre forhold lite oppholdshus, seter til gjetere av fe ; febod | jf. felæger SITATER han regnet … med at veien gikk op forbi febua (Gudbrandsdølen 09.10.1935/2) han var i sin tid med å kjøre tømmer til den febuen som driftekarene hadde ved Værsjøen (Buskeruds Blad 26.08.1942/2) driftekarene lå med drifter i beite og bodde i en febu (snl.no 24.03.2025) | jf. drift
