Det Norske Akademis Ordbok

favør

favør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; favøren, favører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
favøren
ubestemt form flertall
favører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[favø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk faveur, fra latin favor 'gunst'; jf. favoritt; med betydningsinnflytelse fra engelsk favour 'fordel; tjeneste'
BETYDNING OG BRUK
fordel
; gunst
 | til forskjell fra disfavør
SITATER
  • i dødscellen innrømmes [hovedpersonen i filmen] favører og «friheter» ingen annen innsatt får
     (Dagbladet 1968/265/6/5)
  • 8–9 sider med opplisting av [journalisters] favører
     (Journalisten 1978/2/1/3)
UTTRYKK
i noens favør
 | i favør av (noen)
til fordel for (noen)
  • ved pause var stillingen 2–1 i svenskenes favør
  • forholdet mellom geistligheten og befalingsmannen på Bergenshus hadde forskjøvet seg kraftig … i favør av Kongens befalingsmann
     (Dag Solstad Roman 1987 179 1987)
  • dommen … gikk i Morgenbladets favør
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • [vi] velger å tolke parkeringsbestemmelsene i vår favør
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
være i favør av
 (etter engelsk be in favour of)
sjelden
 være for
; være tilhenger av
  • professor Milton Friedman er i favør av en økning av pengemengden som holder tritt med den stigende omsetning
     (Farmand 1969/32/19/2)