Det Norske Akademis Ordbok

disfavør

disfavør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´sfavør]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se dis- og favør
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i noens disfavør
 | i disfavør av noen
til skade, tap eller ugunst for noen
  • avgjørelsen gikk i vår disfavør
  • [Hilmers] syn paa Peter begyndte at undergaa en betydelig ændring i Peters disfavør
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 44 1924)
  • en sammenligning [som] ikke falder ut i vort eget blads disfavør
     (A-magasinet 16.06.1927/18 Carl Huitfeldt)
  • en maktforskyvning i samfunnet i disfavør av arbeiderbevegelsen
     (Thorbjørn Jagland Min europeiske drøm 49 1990)