fauske
verb
BØYNINGfausket, fausket, fausking 
preteritum
fausket
perfektum partisipp
fausket
verbalsubstantiv
fausking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæu`skə]
ETYMOLOGI
avledet av fausk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjøre morken og markstukket
SITAT
-
overførtden indre skade hadde bare fausket margen i ham, saa at han var blit indhul og vissen og gold