Det Norske Akademis Ordbok

grefte

grefte 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; greftet, grefter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
greftet
ubestemt form flertall
grefter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gre`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig kollektiv til greft, også beslektet med grøft og grave
BETYDNING OG BRUK
sjelden, dialektalt
 grav, gravsted (for familie)
 | jf. fattiggrefte, grøft
sjelden, dialektalt
 begravelse
 | jf. fattiggrefte