Det Norske Akademis Ordbok

fatne

fatne 
verb
Informasjon
BØYNINGfatnet, fatnet, fatning
preteritum
fatnet
perfektum partisipp
fatnet
verbalsubstantiv
fatning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til fate; jf. fatte
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 ta fyr, begynne å brenne eller (om ild) finne næring
; fenge
SITATER
  • [veden] kunde ha fatnet
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 48 1916)
  • de tranfylte klærne hans fatnet som krutt
     (Lars Hansen Håkjerringkjeften 204 1931)
  • ild, å nåe så pent og godt som den lille flammen! Bare den ville fatne … Ja se, flammen fatna i flisen
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 276 1949)
  • overført
     
    med ett var det noe som fatnet i skolten på Sigmund
     (Arnfinn Haga Hunden uler mot månen 143 1995)
  • hun ligger på kne foran bakerovnen og blåser for å få det til å fatne
     (Ragnhild Nilstun For mitt blikk 110 1996)