Det Norske Akademis Ordbok

fascinasjon

fascinasjon 
substantiv
BØYNINGen; fascinasjonen, fascinasjoner
UTTALE[fasinaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk eller engelsk fascination, fra latin fascinatio (genitiv fascinationis); til fascinare, se fascinere
BETYDNING OG BRUK
det å fascinere(s)
; fortryllelse
; sterk, fengslende interesse (for)
SITATER
  • han kjente ingen angst, men en fryktinngytende fascinasjon ved at det kunne skje
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 62 1971)
  • den estetiske fascinasjon i det ibsenske drama
     (Jørgen Haugan Henrik Ibsens metode 13 1977)
  • Tom skjønte motvillig menns fascinasjon for Séverine
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • en fascinasjon som nærmer seg monomani og galskap
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
  • han husket farens fascinasjon for biologiske virus
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)