slapstick
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slapsticken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slapsticken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæ`pstik]
ETYMOLOGI
fra engelsk slapstick, av slap 'slå, klaske' og stick 'pinne', opprinnelig betegnelse for staven til Harlekin-figuren i commedia
dell’arte-tradisjonen
BETYDNING OG BRUK
type humor som kjennetegner slapstickkomedie
SITAT
-
like etter krigen ville verden ha slapstick, to år senere var det noe mer alvorlig, og nå er det familiekomediene som tilfredsstiller smaken(Verdens Gang 24.05.1949/5)