faring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; faringen, faringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faringen
ubestemt form flertall
faringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
bergverk
transport av arbeidere i gruveganger