farfara
substantiv
BØYNINGen; farfaraen, farfaraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
farfaraen
ubestemt form flertall
farfaraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa´rfara]
ETYMOLOGI
fra latin far 'mel' eller Farfara (Fara), elv nord for Roma
BETYDNING OG BRUK
botanikk, sjelden
SITAT
-
en Funke frem af Jordens Glød i første «Farfara»(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 31)