Det Norske Akademis Ordbok

fantejage

fantejage 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 jage (bort) brutalt og uvennlig (som man jager bort en fant)
SITATER
  • [hun så ham] gaa der fantejaget og tulle med luen i haanden
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 35)
  • [det forekommer] at takstfolkene blir fantejaget av grunneierne
     (Dagbladet 1962/297/4/6)
  • du kom hit inn enda jeg hadde fantejaget deg i sin tid
     (Hans Herbjørnsrud Brønnene 74 2006)