Det Norske Akademis Ordbok

fantefølge

fantefølge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nedsettende, om eldre forhold
 følge av fanter, landstrykere
EKSEMPEL
  • se ut som et fantefølge
SITATER
  • [jeg] kneb et fantefølge, fælt som fanden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
  • jeg vet ikke om det er saadan der hvor dere bor, at der kommer saa mange fantefølger reisende
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 4 1915)
  • et finere fantefølge i kjerre og vogn
     (Richard Herrmann Victoria 13 1987)
  • et nytt fantefølge hadde slått seg ned i skogbrynet
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)