Det Norske Akademis Ordbok

falsum

falsum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; falsumet, falsum eller falsumer, falsaene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
falsumet
ubestemt form flertall
falsum eller falsumer
bestemt form flertall
falsaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa´lsum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin falsum 'bedrag, løgn', substantivert nøytrum av falsus 'falsk'
BETYDNING OG BRUK
1 
falsk, uriktig påstand
SITAT
  • [det er] et falsum dette at Jærbuen er mørkemand og pietist
     (Morgenbladet 1929/226/4/6)
2 
bedragersk handling eller produkt
SITAT
  • den kronikken de hadde trykt var et falsum, en køpenickiade som ville bringe latteren over dem
     (Torfinn Haukås Svindlere 154 1976)
3 
forfalsket gjenstand, dokument e.l.
; falskneri
SITATER
  • man kan ikke gjøre historien muntrere uten ved at begaa et falsum, sies der
     (A-magasinet 29.12.1927/23)
  • skulde Pater Pierres telegram være et falsum …?
     (Max Mauser Fetisj 130 1937)
  • [han] skaffet seg en biinntekt ved å selge imitasjoner av sine Shakespeare-autografer; de er altså falsa i annen potens
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 86 1942)