Det Norske Akademis Ordbok

falk

falk 
substantiv
BØYNINGen; falken, falker
UTTALE[falk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt falki, falkr, fra middelnedertysk valk, valke
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fugl i slekten falk
 | jf. aftenfalk, dvergfalk, jaktfalk, lerkefalk, tårnfalk, vandrefalk
SITATER
  • fluks med jublens angst hun skød, som falken, på sin fangst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 70)
  • under hornets klang stævner ridderen ud i den grønne lund med falken på sin hånd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 157 1874)
     | om jaktfalk
  • sort kappe med indvævede smaa gule falker
     (Sigrid Undset Kransen 152 1920)
     | om tegning, figur
  • vi sto så høyt at vi kunne se ned på en falk som seilte over avgrunnen
     (Jan Kjærstad Oppdageren 154 1999)
  • høvdingen Yesugei var ute og jaktet med falk da de nygifte kom kjørende forbi i en kamelvogn
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 160 2014)
2 
zoologi
 slekt i falkefamilien av rasktflyvende rovfugler med spisse vinger og et skarpt fremspringende parti, falketann, på hver side av overnebbet
 | vitenskapelig navn Falco