Det Norske Akademis Ordbok

faktura

faktura 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fakturaen, fakturaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fakturaen
ubestemt form flertall
fakturaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[faktu:´ra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Faktur, Faktura eller fransk facture, fra latin factura 'tilvirkning, skapelse', til facere 'gjøre'
BETYDNING OG BRUK
handel
 spesifisert regning
EKSEMPLER
  • hun mottok en faktura på 10 000 kroner
  • faktura for konsulenttjenester
SITATER
  • De har narret mig til at sende falsk faktura
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 353)
  • han gikk på aftenskole og lærte korrespondanse og fremmedord, han kunne si cif og fob og faktura
     (Johan Borgen Lillelord 246 1955)
  • de merkelige fakturaene fra klinikken hans ga en indikasjon på at noe var utenfor regelverket
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)