Det Norske Akademis Ordbok

fagring

fagring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; fagringen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fagringen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`griŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fager med suffikset -ing; jf. svensk fägring, islandsk fegryndi (nøytrum flertall)
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 skjønnhet
; fagerhet
SITATER
  • mindes du altid at det er en speiling av lyset fra hin anden heim, da vil du glæde dig over fagringen
     (Sigrid Undset Husfrue 185 1921)
     | jf. den annen heimen
  • huden hendes hadde mistet sin skjære fagring
     (Sigrid Undset Korset 112 1922)
  • al fagring har jeg mistet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 359 1925)