Det Norske Akademis Ordbok

fadese

fadese 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fadesen, fadeser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fadesen
ubestemt form flertall
fadeser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fade:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fadaise 'innholdsløst snakk', avledet av fade, se fad
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 handling med pinlige eller uheldige konsekvenser
; brudd på skikk og god levemåte
; bommert
; dumhet
; flause
EKSEMPLER
  • begå, gjøre en fadese
  • rette opp en fadese
  • en stor fadese
SITATER
  • han formeget dvæler ved fadaiser
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 180)
  • Knut Gribb lod som han var ulykkelig over sin fadæse
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • fadeser i selskap er et lidelsens kapitel for sig
     (Sigrid Boo Vi som går kjøkkenveien 140 1930)
  • en politisk fadese
     (Sigurd Evensmo Ut i kulda 200 1978)
  • han skal skrive gårsdagens fadese inn i tidens glemmebok en gang for alle ved å overgå seg selv
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 137 2001)
  • fadeser fremstilles som seire, og ved å fokusere på det positive ved å innrømme en feil blir selve feilen sekundær
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)